|
Gården var Klostergods - Bakke kloster - fra
slutten av 1200 tallet. Før denne tid er eierforholdet ukjent da
jordbøkene er forsvunnet. På 1300 tallet finner vi i Diplomatarium
Norvegicum gården nevnt som Niærdwiik og noe senere Nerwigh. I 1520-21
hører vi om Oluf på Nerwigh og i 1723 brukes Nervigen som gårdsnavn.
Ved reformasjonen ble Nervik overført til kronen,
d.v.s. staten, og i 1629 ble eiendommen overtatt av Morten Larsen Lerche
fra Kvikne og senere overtok hans sønn Lars Mortensen Lerche, f,. 1641
gården. Etter Lars kom hans sønn Morten, den tredje og siste av
Lerchefamilien i Nervika. Den siste Morten dødde i 1920 og han hadde
testamentert eiendommen til Bakke kloster.
Fra 1701 og utover finner vi Ole Vevfer (vever),
Eyrik Jonssøn, Esten Laursen, Ole Olsen Nebben, Jens Kok, Rasmus
Danielsen, Salomon Pedersen, Klemet Smed, Hans Bakken, Søfren Nielsen,
Olle Zibrandtsen, Olle Smed, Torger Sergiant, Johan Skredder og Lars
Skomager som strandsittere under Nervik.
I 1721 overtok assesor og rådmann Schøller i
Trondheim gården og i 1722 solgte han til commerseråd From. I 1723
overtar kaptein Mads Lund gården og i 1748 er hans enke nevnt som eier.
I 1756 selger hun til kaptein, senere major Stabell som hadde Nervika i
25 år – frem til 1780 da han overdro til Johan Olsen Metli. I 1801
nevnes hans kone, enke Ane Olsdtr. Metli som eier og hun overdrar til
sin sønn Ole Johansen Metli i 1802 og han kaller seg etter den tid for
Ole Nervik. Ole overtok Nervik som et bruk men begynner nå å dele opp
gården.
I 1813 kjøper lensmann Johan Rivert Sponnich en
part som benevnes ”Nerviksmyra”.
Tidligere har Ole Nerviks søster Martha fått
tildelt bestemte jordstykker, bl.a. ”Løkken” – mellom nåværende Fernie
Plass og fjæra.
Rundt 1813 kjøper også Johan Bendiksen, Jens Paulsen, M K Richelieu og
Thore Gjoelme hver sin mindre part.
12.10.1814 ble Nervik overført fra Bynesset
prestegjeld til Orkedalens prestegjeld og kom i 1822 også under
Orkedalens tinglag og fogderi.
Plassen ”Løkken” ble overtatt av fargemester Haftor
Sve. Eiendommen ble da benevnt ”Haftorgården”, senere ”Ferniegården”.
I 1842 var Ole Nervik død og hans svigersønn Paul
Andersen hadde overtatt gården. Paul var gift med Ane Nervik. Paul kom
fra Nedre Rømme og han skreiv seg da som Paul Rømme. Paul solgte over
halvparten av eiendommen til Mikkel Skjerve fra Rennebu. Det er denne
parten som senere ble Thamsnervika.
På 1840-tallet er det blitt tre Nerviks gårder. Den
opprinnelige Nerviksgården, Per-Nervika eller Nerviksmyra og
ThamsNervika.
Ny eier av den gamle Nerviksgården ble i 1847
Kristen Olsen Skjenalden, f. 1796. Han tok sin sønn Ole Kristensen
Skjenalden med som partner da Kristen ved kjøpet var en eldre mann på 50
år.
Den midtre gården ”Nerviksmyra eller ”Pernervika”
ble kjøpt av Johan Sponnich i 1813. I 1861 overtok Peder Olsen
Klemmetsmo eiendommen. Det var etter Peder eiendommen fikk navnet
Pernervika og likeså har han gitt Perbakkan navnet.
I 1885 overtok sersjant, senere stortingsmann John
Wolden gården. Han var gift med Peder Olsens datter Martha. John Wolden
satt med eiendommen frem til 1900 da han solgte til Thams og kjøpte
Megaarden.
Den tredje gården som Mikkel Skjerve kjøpte ble det
største bruket. Hans sønn Steinar Mikkelsen solgte i 1900 til Thams, og
fra den dagen kom betegnelsen Thamsnervika.
Etter hvert kjøpte Thams opp de gamle
husmannsplassene under Nervika: ”Storaune”, ”Lilleaune”, ”Nerviksaune”,
”Nerviksløkka”, ”Nerviksbukta”, ”Nerviksberget”, ”Nerviksdalen” og ”Nerviksmon”.
Pernervika/Nerviksmyra ble også slått sammen med
Thamsnervika.
Kilde: Håkon Hoff Orkangerboka
|
