Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Eldre historie


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as

OTI
exigo

 

 


 

Leder

Bjørn Olsen
Nyborgbakken 7
1458 Fjellstrand
Mobil: 45479745
Mail: bjorn.olsen@aftenposten.no

Fra istid til handelssted

Istiden

I istiden var Orkedalsfjorden og Orkedalen dekket av tykk is. Etter som klimaet endret seg og isen trakk seg tilbake kom mer og mer av dalen frem.

Havnivået etter istiden

For ca 10.500 – 10.000 år siden var isen smeltet og havet kom inn Orkdalsfjorden. Havnivået på Orkanger den gang lå omtrent 170 meter høyere enn i dag, d.v.s omtrent 30 meter høyere enn flata Joplassen ligget på. Det er umulig å bestemme nøyaktig hvor havnivået gikk den gang, men det er funnet havavleiringer ovenfor Joplassen. Havnivået sank gradvis og Orkangerflata ble tørrlagt for ca 2200 år siden, d.s.v. 200 år før Kristi fødsel.

Første bosetning

Når den første bosetningen kom til Orkedalsøra er noe uvisst, men utgravinger bl.a. på Rømme gård og Thams Nærvika kan tyde på bosetning allerede i den eldre jernalder. ( ca. 200 f. kristi fødsel til ca 200 e. kristi fødsel).

Funnet på Rømme gård ble gjort i 1935 og viser rester av et gravsted. Arkeologer har tidfestet funnet til den eldre jernalder. ( 500 f. kristi fødsel til ca 100 e. kristi fødsel).

  
Funnet i Thamsnærvika ble gjort i 1917 og viser en øks av sten

og rester av steinlegging på Thamshavn gård.

Også funnet på Thamshavn gård er av arkeologer tidfestet til den eldre jernalder. ( 500 f. kristi fødsel til ca 100 e. kristi fødsel).

Vikingetiden

Allerede tidlig i vikingetiden reiste folk forbi Orklaosen på vei til eller fra Trondheim. Vi kan lese i Snorres kongesaga om uvennskap og krig i dalen og at flere av gårdene ble klostergods og senere kongegods.

Der konger og hærfolk reiste må man tro at også andre dro i litt mer fredelig ærend som f. eks. bisper, prester og andre geistelige, sysselmenn, utsendinger, kjøpmenn og andre som ville ta den korteste og beste vei mellom Østlandet og Nidaros.

All denne trafikken må ha satt spor etter seg og det er nærliggende å tro at Orkedalsøra, d.v.s. Nærviksøra og Hovsøra var bebodd på denne tid og at de livberget seg på fiske, handel og håndverk.

Lenge før Nærvik gårdene, Hov og Rømme gårdene ble klostergods og senere kongegods hadde de både båter og redskap for sjøfiske. Sild og fisk var god handelsvare og det kom folk fra innlandet for å bytte til seg disse varene.

Elva

I eldre tid var Orkangerflata adskillig større enn den er i dag. Orkla har opp gjennom tidene forsynt seg kraftig av denne flata. Vi vet at allerede i 1248 tok elva en stor del av flata. Andre store flomår var 1721, 1728 og 1773. Det verste flomåret var imidlertid i 1789 – storofsens år -. Neste flomår var i 1812 og i 1828 kom den neste store flom. Før flommen i 1840 som også tok en god del av Orkangerflata, strakte Fjordgata seg et par hundre meter lengre ut mot Gjølme enn nå.

Navnet

Navnet Orkedalsøren ble rundt 1600 tallet en fellesbetegnelse for de to små ”fiskebyene” Nærviksøra og Hovsøra, men det av først på slutten av 1800 tallet at de to ”fiskerbyene” vokste sammen (i Kåresgata).

Handelsstedet

Orkedalsøren ble tidlig et betydelig handelssted som omfattet både fisk, trelast og håndverksindustri. Folk kom helt fra Tynset og Oppdal og ellers i innlandet med sine varer til Orkedalsøra for å bytte til seg de varer kystbefolkningen skaffet, og det kom folk fra Fosen og Agdenes, Hitra og Frøya og andre steder langs kysten med sitt for å bytte til seg varer fra innlandet.

Denne handelen gikk så langt og ble så stor at kjøpmenn i Trondheim klaget til kongen. Resultatet ble en kongelig forordning i 1732 om at det faste marked på Orkedalsøra ble forbudt.

Gerhard Schønning

På denne tiden, i 1733 foretok Gerhard Schønning en ”Reise giennom En Del af Norge” og han sier i sin reisebeskrivelse bl.a.:

Hoff (Hov) som er den nederste gaard i Orkedalen, på den østre side af elven. Kort nedenfor denne, på samme side af elven og ved dens udløp i Ørkedalsfjorden, ligger Ørkedalsøren. Her står en samling af 90 Gaarder, hvori boer omtrent ligesaa mange Familier. Her boe foruten Fiskere og Arbeidere, også en del Haanrverkere og Handlende. Stedet har derfor anseelse af en liden Kiøbstad, og det besyndelige er at det ligger i to præstegjæld. 50 Gaarde deraf hører til Ørkedalen, og deres Grunde til forbenævnte Gaard Hoff, men de øvrige 40 Gaarde ligger på Gaarden Nærviikens grund, beliggende ¼ F. omtrent østen for Hoff og i Viggens eller Børsens Sogn, men i Bynæssets Præstegjæld.

To år senere, i 1735 foretok Gerhard Schønning på ny en reise og han skriver da:

”Bemeldte Ørkedals-Øren er som en liden Kiøbstad. Der boe omtrent et par Hundrede Familier, en del Handlende, adskillige slags Haandtverksfolk, og der drives en temmelig Trafiqve, med Bønder”.

Orkangernavnet

Orkangernavnet er ikke gammelt. Det oppsto da Orkdal kommune ble delt i 3 kommuner i 1920. Tidligere var navnet Orkedalsøren . Orkangernavnet kommer sannsynligvis fra elva Orkla eller Ork som det var i gamle dager og angr som betyr fjord eller smal bugt.

 

Kilde: Håkon Hoffs Orkangerbok.

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster:Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen