|
Ingen form for organisert idrett på Orkanger før 1901
 Det eksisterte ingen form for organisert idrett på
Orkanger – den gang Orkdalsøren – før Idrettsforeningen ble stiftet i
1901. Foreningens navn var da Orkedalsørens idrætslag. Vi har ingen
skriftlige beretninger fra tida som gikk forut – men muntlige
overleveringer fra 1880-åra har gitt oss et viss innblikk i forholdene.
Av disse overleveringer forstås at
idrettsinteressen blant folk var liten. Dette kan forklares med at
stedet var inne i en omskapninsperiode gjennom etablering av et større
industriforetakende noen år forut, som på sett og vis brakte store
forandringer inn i folks hverdag, - både dagliglivet og
arbeidsforholdene.
Litt interesse for skøytesporten
Det som er fortalt fra denne tida om idrettslige
sysler, er at interessen for skøytesporten var til stede i en viss grad,
mens det sto dårlig til med ski sporten. Den såkalte Klemetsmo-dam (Damman)
var ennu ikke uttappet og her hadde man en fin naturlig skøytebane, hvor
både unge og eldre kunne boltre seg av hjertens lyst. Men det ble aldri
arrangert premiekonkurranser der. Med åra kom også interessen for ski
sporten, og av det vi kjenner til ble det ganske)tidlig arrangert
premierenn. Disse foregikk i Pærbakkan – i Løkke-bakkan (Bratta) og i en
bakke ved Follo. Det var for det meste bakkerenn der hoppet var plassert
på flata, og med selve bakken som tilrenn. Disse flathopp utartet senere
til sprett-hopp som ga mange artige situasjoner.
Blant de som er nevnt som 80-åras foregangsmenn på ski sportens område
vav Petter Eggen (Guristugu), Arnt Mælen, Nils Rømmesmo, Thomas Espen og
Ole Johansen.
Skisporten (skihopping)
I begynnelsen av 90-åra kan det spores en del
fremgang i interessen for ski sporten (ski hopping). Johan Evjensløk og
O.S. Evjen som begge var ivrige løpere , fikk (vinteren 90-91) de kjente
trønderløperne Gustav Bye og Halvor Hoel utover til Orkdalen for å holde
oppvisning i ski hopping. Det første disse to lærte fra seg var å stå en
bakke uten staver, samt plassere hoppet i bakken.
Man kan tenke seg hvilken enorm oppsikt og jubel
det vakte hos våre hjemlige skiløpere at Gustav Bye hoppet 25 meter
stavløst i bakkene her ute.
Inntil da ble det holdt for en bragd å stå hele
Brattbakken uten hopp. Dette var altså i begynnelsen av 90-åra, men selv
om det var enkelte ildsjeler som forsøkte å blåse liv i ski sporten må
10-års perioden 1890 – 1900 betegnes som en død periode, da det heller
ikke ennå foregikk noe nevneverdig målbevist arbeid for å fremelske
denne sportsgren, under kontroll og ledelse.
Det var også vanskelig å forandre på det som hadde
vært det alminnelige – flathoppet med bakken som tilrenn, var seiglivet
– det foretelles at det siste flathoppet so der hvor Orkanger stasjon
senere fikk sin beliggenhet og var brukt et godt stykke inn i vårt
århundre.
Ny æra fra den 14. oktober 1900
Innledningen til en nye æra i idrettens historie på
Orkanger melder seg den 14. oktober 1900. Den dag holder løytnant
Grimeland fra Meldalen foredrag om idrett i Arbeiderforeningen her.
Sannsynligvis arrangerte han dette foredraget i forståelse med
Centralforeningen – eller for å bruke foreningens rette navn:
”Centralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug” ,
stifte i 1861 som en sammenslutning av de allerede da eksisterende
idrettsforeninger.
Selv om vårt dalføre hadde ligget etter på det
idrettslige område – hadde det vært en til dels ganske stor oppslunting
omkring idrettsarbeidet mange steder i landet. Det var mange grunner for
det, noen 10-år etter Eidsvollsverket, var landet inne i en økonomisk og
sosial nydannelse, og oppimot halvgått hundreårsperiode er vi inne i en
fredelig tid for Norge. Den bedring som var merkbar allerede i 1830
årene, tok øket fart. Pengevesenet kom i orden, statsfinansene var
sanert og i det stille forberedtes nydannelser som fikk viktige følger
for samfunnsutviklingen.
Kommunikasjonene i Norge var også i rivende
utvikling, veier og jernbaner ble bygget og dampskipsfarten langs kysten
kom i gang. Nye industrier så dagens lys. Det var et ungt folk som var i
ferd med å ta mål av seg selv – som følte sin egen styrket og aller
helst selv ville bestemme over sin framtid. Unionen med Sverige var et
stengsel – og den måtte bekjempes.En kime til den slags tanker lå
faktisk forankret i de mål Central foreningen til Idrettens fremme hadde
satt seg. Et interessant moment i så måte var at flere og flere
idrettslag så dagens lys i åra før unionens oppløsning. Slik som her på
Orkedalsøren.
Vi kjenner ikke løytnant Grimelands tale til de idrettsinteressert
ørbyggene den 14. Oktober 1900 i Arbeiderforeningen – men av nedtegnelser
som ble gjort vet vi at hans tale fenget. På hans oppfordring tegnet det
seg 20 medlemmer samme kveld, blant dem garver Johan Nærvik som påtok
seg vervet å fungere som midlertidig formann.
Nytt møte 11. november 1900
Ett nytt møte ble sammenkalt allerede 11. november
1900 – også i Arbeiderforeningen. Møtet var godt besøkt. Der referertes
et skriv fra Centralforeningen om at den nystiftede forening var meldt i
denne. Det ble videre nedsatt en femmannskomitet som skulle fremkomme
med forslag til statuetter for laget. Disse ble valgt:
- Bankbokholder O.
S. Evjen
- Gullsmed O.A. Olsen
- Sersjant Peder Næss
- Musikksersjant Johan
Halset
- Garver Johan Nærvik.
Lovkomiteen
Lovkomiteen møttes allerede 2. Desember 1900 hos
garver Nærvik hvor det ble enighet om lover for Idrætslager i 11
paragrafer som bare med et par små endringer ble vedtatt på et nytt møte
for medlemmene den 16. Desember 1900.
Her gjengis bare paragraf 1 som lyder: ”Denne
forening har til formaal at virke for medlemmenes utvikling i sport, for
eksempel skiløb skøiteløb, cykelridt, og gymnastikk, forøvrigt all anden
idræt under ledelse og kontroll. Likeledes at styrke kameratskab og være
hinanden til belærelse og hygge ved alle sammenkomster og utflugter.
Alle politiske spørsmål er forbudt i foreningen”.
Valg av styre som fulgte etter ga følgende
resultat: <Johan Nærvik 35 stemmer, O.S.Evjen 30 stemmer, J. Halset 27
stemmer, O.A. Olsen 25 stemmer og P. Næss 23 stemmer, med suppleantene
J, Mælen, J. Løkstad og Karl Holdvagt.
Orkedalsørens idrætslag stiftet 1901
På dette møtet ble det også bestemt at foreningens
stiftelsesdag blir å regne til 1. Januar 1901.
Interessen for skisporten var allerede vakt, og
lagets to første skirenn ble avviklet 17. Februar 1901 – uten at
protokollen forteller noe om hvor rennet ble holdt og hvor mange som
deltok. Premieutdelingen foregikk noe senere ved en fest lørdag 23
februar 1901. Et nytt skirenn med premier ble bestemt til 31 mars 1901,
men ble neppe avviklet da intet videre er skrevet i protokollen om dette
renn.
Linjegymnastikk
På den første ordinære generalforsamling den 30.
April 1901 ble det besluttet å sette i gang øvelser i linjegymnastikk og
i alminnelige friidrettsøvelser. Idrettslaget hadde således et meget
aktivt styre. Det var de herrene O. Evjen, Johan Nærvik, Anton Nærvik, ?
Fossum og Johan E.Knudsen som påtok seg å fungere som lærere. Øvelsene
ble holdt ute ved elven (Kjela), men ble sommeren etter (1902) lagt til
Dahlgårdshaven, fordi deltakerne begynte å slunte unna. De syntes veien
utover til elva var for lang. Man drev også innendørs øvelser –mest
gymnastikk. Disse foregikk i Godttemplarlokalet (senere Folkets Hus i
Brugata )to kvelder for uken, og tilslutningen var en tid meget god-
både sommer som vinter.
Skistevne
Allerede i februar 1902 følte idrettslaget seg så
sterkt at et skistevne ble arrangert – med deltakelse fra idrettslag i
Orkdalen og Meldalen. Det er ingen ting skrevet i protokollen hvor
rennet ble avviklet – det var både langrenn og hopprenn. Sannsynligvis
var stevneplassen Hovsbakkene ved Hov stoppested hvor vi senere fikk den
kjente ”Premierenna”. Av protokollen går det frem at ved dette første
stevne med utenbygds deltakelse – deltok 16 løpere i 1 klasse over 16
år.
Fane
På generalforsamlingen 30. April som før er nevnt –
besluttet man å anskaffe et norsk flagg med lagets navn påmalt. Som de
første fanebærere valgtes P. Anthonsen, M. Solligård og O. A Olsen.
Skisesongen 1903 ble innledet med innbydelse til
Byåsen skiklubbs Amtsrenn 31 januar og 1. Februar – samt fra Trondheim
Skiklub til deltagelse i Landsskirenn 7. 0g 8. Februar og endelig fra
Trondhjems Idrætsforening til deltagelse i 50 km langrenn.
|
