|
På kjøkkenhylla heime i Njardars gate sto en del
kruker på geledd. Sentralt plassert påskrift ga beskjed om hva de
inneholdt. Det var sukker, mel, gryn, salt o.a. Øverst var krukkene
dekorert med blåfarvede linjer samt gullfarvete streker. De var sjelden
i bruk. De bare sto der, men de gapte ikke. Lokk var lagt på, men
sjelden ble de løftet av. Til hverdags var mindre bøsser i bruk som
matnyttig tilbehør. Når jeg var alene heime, ble lokket forsiktig
fjernet av sukkerkrukken. Søtt var etterlengtet slikkeri den gang som
nå.
Det var på et slikt søk jeg oppdaget at krukka hadde langt annet innhold
enn skriften ga til kjenne. Penger i myntens drakt lå gjemt der. Altså
var sukker bare et alibi for å samle seg små skatter på jord. Hvis du
tror at penger smakte bedre enn sukker, avhenger det av hvilken
aldersgruppe du tilhører. For en femåring var ”hard valuta” ikke det jeg
var på leting etter. Skuffende var det for meg. Akk ja, det var den
gang, det.
Jeg kom til å tenke på kjøkkenhylla og krukkene heime en senkveld nå i
juli. Jeg satt og lyttet til vinden som forsiktig satte tett bjørkeløv i
sving. Da plutselig var den der : Minnenes melodi med skjelvende rasling
av krukker på kjøkkenhylla.
”Nå kommer kistoget” hviskes det til et nostalgisk øre. På sine skinner
og sviller gir ”kisen” beskjed til meg om at ennå er ikke dalens
rikholdige gruve tom, Løkkens svar på Sareptas utømmelige krukke, håper
vi.
På vei til Thamshavn med svovelholdig kopperkis som skal videreforedles
eller omlastes til malmbåtene på havna, strever ”loket” seg mot målet.
Kistoget setter leirjorda under skinnegangen i svingninger, som brer seg
skjelvende og forplanter seg til folks bevissthet og til krukkene på min
barndoms kjøkkenhylle. De forteller meg at det er arbeid ved gruver,
verk og bane. Derfor jubler også de, ikke minst sukkerkrukka.
-Atonalt, sier du. Ikke i min barndoms ører. Det lød som søt musikk den
gang. ”Kisen” rystet riktig nok kjøkkenets dekorativt lukkede krukker,
men med sine opp til 20 vagger på slep lovet den oss arbeid og lønn til
nye innkjøp. Kanskje var tiden moden for innkjøp av en kurvstol eller et
eik stuebord.
Vemodig minnes jeg kistogenes oppfordring til dans med krukkene heime i
Njardars gate.
-boe (Kjell Selboe)
|
