|
DET DAGLIGE LIV
9. april var det en merkbar uro blant befolkningen
på Orkanger og også ellers i kommunen. Mange tok kontakt med hverandre
for å utveksle informasjon. Det kom også en del fra Trondheim som hadde
evakuert byen. Etter som dagene gikk, roet folk seg ned og livet gikk
stort sett som før krigsutbruddet. De formaninger som ble gitt av de nye
styresmaktene ble i hovedsak fulgt opp med en noe lunken holdning.
Situasjone ble noe mer spent etter den første
sabotasjeaksjonen og den påfølgende untakstilstanden i Trøndelag. En
person bosatt i Orkdal ble arrestert og skutt på Falstad sammen med 34
andre trøndere.
Han ble sannsynligvis utsatt for en provokasjon av
en av Rinnans lakeier, som utga seg for å være en engelsk
fallskjermsoldat som ville ha opplysninger om omformerstasjonen som ble
sprengt.
Rinnan med sin fangevokter 9 mai 1945.
I 1941 gikk det ut krav om at alle radioapparater
skulle leveres inn. Dette var på grunn av at befolkningen skulle
skjermes for informasjonen som kom fra den Norske regjering i England.
Mange radioapparater ble levert, men det ble også gjemt unna en del.
Innlevering av radioapparater på Orkanger
barneskole.
Det var viktig å holde seg i daglig arbeid. De som
ikke hadde fast stilling ble satt til ”nasjonal arbeidsinnsats” for
styresmaktene. For å unngå dette ansatte bedriftseiere flere enn de
hadde behov for.
Det var en del som ble arrestert av tyskerne under
krigen. Mest på grunn av småepisoder som matleveranser til fangene,
forsøk på provokasjon fra Rinnan’s menn, funn av radioer etter rassiaer
og at navn ble funnet i illegale dokumenter. De fleste av disse ble
løslatt etter kort tid. Ellers gikk livet forholdsvis normalt frem til
frigjøringen 8. mai 1945.
IDRETTSLAG OG ARRANGEMENT.
Grunnen til at de fleste lag og foreninger ble lagt
brakk under krigsåra, var at landsstyrene for de forskjellige
organisasjonene ble styrt av medlemmer av nasjonal samling (NS). De
oppfordret folk til å delta etter deres premisser på de forskjellige
arrangementer rundt om i landsdelen. Mottiltak som ble gjort i Orkdal
var at de deltok på såkalte ”illegale stevner” rundt om i distriktet,
som en motstand mot den selvoppnevnte Quisling regjering og de tyske
styresmakter. De måtte med bakgrunn av at de ikke fulgte
landsorganisasjonene , legge ned sin virksomhet.
SKOLEN
Også her ble det forsøkt å oppmuntre elever og
lærere til å følge de nye makthaverne. Dette med krav om at det skulle
oppnevnes en ungdomsgruppe av NS ved hver skole, og at samtlige lærere
meldte seg inn i NS. Dette medførte en stor protestflom til
departementet som svarte med å arrestere flere hundrede lærer og sendte
dem på tvangsarbeid. ( 4 folkeskolelærere og 2 lektorer fra Orkdal). Da
dette ikke fikk noen vestentlig virkning roet det hele seg ned, og etter
noen utskiftninger av enkelte rektorer fungerte skolevesenet til en viss
grad, frem til frigjøringen.
De tyske soldatene har okkupert den nye
barneskolen på Orkanger.
KIRKA
Reichskommisær Terboven uttalte i juni 1940 at det
ikke ville bli lagt noen hindringer i veien for den normale religiøse
virksomhet i Norge. Når Hirden brøt med de kirkelige lover (de ti bud) i
deres fremferd, greidde ikke biskopene å la være å kommentere disse
hendelser. De kom dermed på kant med styresmaktene i sitt syn på
menneskelig fremferd.
Dette medførte at mange av dem måtte legge ned sine
verv, men de ble støttet av mange lokale prester rundt omkring i Norge.
Begge prestene i Orkdal var med på denne opposisjonen mot det nazistiske
kirkestyret. De ble ikke utsatt for represalier, og gjorde arbeidet sitt
som før, unntatt å holde vielser.
MATMANGEL
Selv i et jordbruksdistrikt som Orkdal, gjorde
matmangelen seg gjeldene. Ved en såpass drastisk økning av
innbyggertallet som de tyske styrker utgjorde, og manglende tilførsel av
importvarer som en krig medfører krevde dette behov for rasjonering.
Rasjoneringskort utsted under krigen 1940-45.
Dette kom ganske greit i orden i Orkdal, selv om
det var enkelte som hadde det vanskelig til tider. Ekstrarasjoner var
det nok en del som ordnet, men egne kontakter på gårdene rundt omkring.
Tror også folk flest var flinke til å dele godene med hverandre på denne
tiden.
På Orkanger fikk folk utdelt sine egne
jordparseller for å dyrke egne grønnakser.
|
