Å glemme sine forfedre er å være en bekk uten kilde, et tre uten rot.

ORKANGER.INFO
Arbeiderungdomslaget
Aviser
Bankvesenet
Eldre historie
Fagforeninger
Feskarøra
Foreninger og lag
Gater og veier
Gjengvirksomhet
Gårder
Handel håndverk/
små industri
Havna
Helsevesen
Humor i gamle dager
Idrett
Industri
Informanter
Kirken
Kommunikasjon
Kommunen
Krig og fred
Kultur
Offentlig virksomhet
Skole
Songli Forsøksgård
ADMINISTRATIV DEL
Styringsgruppen
Hjemmesider
Intervjuer
Registrering
Video- og lyd gruppe
Vedtekter
Kontakt oss
 

Krig og fred


Orkanger  Aktivum
Salvesen & Thams's Comm. as

OTI
exigo

 

 


 

Krigsårene

 

Tyske hovedforsvarslinjer i Orkdal

Leirene, bemanning og hva de gjorde.

Lager 1: Leir ved Bårdshaug fullt oppsatt 1451 mann. Betjente luftvern artilleri ved Orkanger kirke, samt ansvar for vakthold i fengeleiren og brua mot Gjølme og Orkanger stasjon.

Lager 2: Leir bed Bårdhaug omformerstasjon 1005 mann. Sannsynligvis betjente de stillingene i området Joplassen og øvre del av Orkanger.

Lager 3: Leir ved Follo 200 mann. Besto av en transport enhet og et luftvernbatteri.

Lager 4: Leir på Gjølme 393 mann, betjente 10 luftvernkanoner og sikret vegaksen fra Skjenalddalen..

Lager 5: Leir på Fannrem (ved Grøtte kirke) 258 mann, ansvarlig for sikring av øvre del av Orkdalen samt vakthold i fangeleiren på Grøtte da den ble opprettet.

Lager 6: Leir ved Thamshavn 258 mann, betjente 8 luftvernkanoner ved Litjsanden, samt vakthold på Verket og i området rundt

Forøvrig var det 500 mann på Løkken. Av disse var 300 ved gruveanleggene i Fagerlia og 200 til vakthold ved stasjonsområdet. På Fagerlia var det plassert 5 – 6 luftvernkanoner

Tyske komandanter i Orkdal.
 - 1940 – 1942 Hauptmann Møbius.
 - 1942 – 1945 Major Fortzen.

Krigsviktig industri.

Hovedgrunnen til at tyskerne samlet slike styrker i dalføret, var utvinninga av kobbekis, som foregikk i gruvene på Løkken. Det var av avgjørende betydning for Tyskland at denne produksjonen ble opprettholdt i størst mulig grad.

Kobberkisen ble fraktet til Tyskland fra utskipningskaia på Thamshavn, og brukt av rustningsindustrien der. Til dels ble svovelet brukt til framstilling av krutt og sprengstoff, og kobberet brukt til fremstilling av ammunisjonshylser etc. De var avhengige av store mengder råvarer til å holde krigsmaskineriet i gang, siden andre leverandører rundt om i verden ikke lenger var tilgjengelige. Når en bruker nesten 3000 mann på å sikre en slik virksomhet i et lite område, må viktigheten av malmleveransene ha hatt stor betydning for tyskerne. ( antall tyske soldater i Orkdalen ble gradvis økt utover i krigsårene).

Forsvarslinjene.

  1. Vakthold ved bruene i Orkdal – Gjølme bru, Forve bru, Solbu bru og Svorkmo bru.

  2. Flyobservasjonspost på Klefsås

  3. Forsvarslinje fra Joplassen til Lillesand med nedgravde bunkere, Mg stillinger, løpegraver og kanonstillinger (flakk) luftvern.

  4. Forsvartlinje langs elvemælen fra Hermetiken og området rundt Orkanger kirkegård (kapellet i dag) til Nervika med nedgravde bunkere, Mg stillinger, løpegraver og kanonstillinger (flakk) luftvern.

  5. Flakkbatteri (luftvernkanoner i Staviåsen, Mobakkberget og Berbusjåren.

  6. Forsvarslinje fra Sveegga til Sommervold med nedgravd bunkere, Mg stillinger, løpegraver og kanonstillinger(flakk)luftvern.

  7. Forsvarslinje fra Gjølmersørene fra Gjølmesbrua og ned til Sjøen.

  8. I tillegg til ordinært vakthold var det utlagt minefelt i området rundt kraftstasjonen i Skjenalddalen og gruvene på Løkken.

  9. I tillegg var det vakthold på Thamshavn verk, kaianlegg og togstasjonene i dalføret. Dette for å sikre Thamshavn og utskipningskaia samt gruvedrifta på Løkken og malmtransporten fra Løkken til Orkanger mot flyangrep og sabotasjevirksomhet.

Fangeleirene.

Våren 1942 kom de første russiske krigsfangene til Orkdal. De ble satt til å bygge brakker til tyskerne, og å drive vedhogst og jobbe i sandtaket ved Nedre Rømme. Arbeidet var hardt, og de fikk lite og dårlig mat. Dette medførte at flere av dem døde i løpet av krigsårene. Fangene var avmagret og kledd i filler, mange på Orkanger la igjen matpakker langs vegen og ved leiren nede ved sandtaket (mot Parkveien). Flere av de som ga fangene matpakker ble arrestert, slik at denne virksomheten måtte foregå skjult. Mange fikk forskjellige prydgjenstander av fangene som takk for matpakker og klær.

Grinifangene på Fannrem.

30. oktober 1944 kom det 215 fanger fra Grini til Orkdal. Dette var i hovedsak norske fanger, de ble innkvartert i bakker (som tyskerne flyttet ut fra) bak kirkegården på Grøtte.

Disse fangene ble hovedsakelig brukt til å forandre skinnegangen mellom Orkanger og Løkken, fra smalsporet til bredsporet fordi tyskerne ikke greide å skaffe lokomotiv til den eksisterende skinnegangen etter at sabotørene hadde sprengt lokomotivene.

Leiren for Grinifangene på Grøtte.

Arbeidsleiren på Svorkmo.

Når det gelder denne arbeidsleiren har vi ikke greid å innhente så mye informasjon. Noen av disse var og med på tømmer og vedhogst for tyskerne, samt en del forefallende vegarbeid og annen anleggsvirksomhet for tyskerne ellers besto leiren av nordmennsom ble rekvirert av tyskerne.

 

Neste: 8. mai 1945

 

 

Foto over Orkanger: Inge Eriksen

Webmaster: Pål Ove Lilleberg  og Bjørn Skagen