Skolebygningen
Den flotte majestetiske steinbygningen i tre
etasjer med skoleplass ut mot hovedfartsåren, Orkdalsveien, sto ferdig i
1939. Skolen var en mønsterskole i Norge og et stort løft å bygge for
Orkanger kommune. Kostnaden ble kr. 300.000, for den oppfatning var
rådende at når det gjaldt de unges opplæring, var bare det beste godt
nok.
Johannes Rostad, politiker for NKP, var formann i
byggekomiteen og en sterk foregangsmann.
Skolen ble den mest moderne og best utstyrte
skolebygningen i Norge på den tiden. Etter bystrukturmønster gikk
elevene på skolen hver dag, og det var både rene jente- og gutteklasser
og blandete klasser. Skolen hadde i starten ca 250 elever og l0 lærere.
Eirik Aarvik var den første overlæreren.
Krigen
Da tyskerne tok Follo, ble det videregående
opplæring (landsgymnas) på dagtid og ettermiddagsskole for folkeskolen,
framhaldsskolen og realskolen. Den eldste delen, en trebygning som
vendte ut mot Orkdalsveien, ble revet da framhaldsskolen og realskolen
ble flyttet over i nytt bygg like ved i 1963.
Svømmehall i 1967
Svømmehallen kom på plass som del av gym. fløya ved
hjelp av stor dugnadsinnsats. Den ble med stor festivitas innviet 7.
mars 1967.
Påbygg i 1986
Etter hvert ble det behov for større plass, blant
annet ble det krav om arbeidsplasser til lærerne. Et påbygg med
kontorer, personal- og arbeidsrom, musikkrom, heis og handikaptoalett
ble tatt i bruk i 1986.
Påbygget ble holdt i samme stil som bygningen fra
1939, altså i mur og i tre etasjer. Alle lærerne fikk egne arbeidsplass,
men 25 lærere måtte dele en telefon og en datamaskin.
Med seksåringenes innmarsj og skolefritidsordningen
i skolen og med ei voksende personalgruppe, måtte skolen nok en gang
utvides.
Påbygget glir fint inn i den gamle stilen selv med
anna vindussetning og på bare to plan. Bygget ble ved innflytting
dessverre allerede for lite da en tredjedel av arealet ble kuttet for å
holde kostnadene innefor ei ramme som kommunestyret hadde satt. Et
grupperom måtte vike med en gang for å gi tilstrekkelig garderobeplass.
Åpningen av dette foreløpig siste byggetrinn, ble
foretatt av lederen for byggekomiteen, Jorun Wormdahl Asbøll.
Også deler av den gamle bygningsmassen ble pusset
opp innvendig, tredjeetasjen ble gjort om til en flott kontor- og
administrasjonsfløy. Lærerne fikk engen teamkontorer med telefon og
datamaskiner med internettilkobling. Skolen har i dag ca 265 elever og
et personale på 45 inklusive vaktmester/renhold.
Nytt påbygg og oppgradering i 1996
Likevel gikk det ikke mange år før spørsmålet om
utvidelse av skolen igjen ble aktuelt. Først på 90-tallet ble det
vedtatt å innføre skole-fritidsordning (SFO) i norske skoler. Det
innebar at elever fra 6 til 10 år skulle få mulighet til et tilbud også
før og etter ordinær skoletid, og dermed ble det behov for rom til denne
aktiviteten. Omtrent samtidig ble det skolestart for barna når de fylte
6 år, og et nytt årskull gjorde sitt inntog i barneskolen. Dermed var
det ingen vei utenom, det måtte igjen bygges.
Naturlig nok startet da debatten om Orkanger skulle
få en helt ny skole lokalisert til et annet sted, eller om det skulle
satses på et tilbygg og delvis renovering av bygningen fra 1938/39. Av
mulige nye lokaliseringer, var deler av Idrettsparken med tilknytning
til Orklahallen og Sæther/ Rømme-eiendommen de mest aktuelle.
Argumentene for og imot var nesten like mange som det var debattanter,
men resultatet ble at det ble reist et tilbygg østover langs Erik
Aarviks gate. Dette førte til at en del friområder måtte ofres, men ny,
fin skolegård ble bygd mellom barneskolen og ungdomsskolen.
Samtidig som tilbygget ble reist, ble også store
deler av ”gammelskolen” oppgradert, spesielt med tanke på å få til god
ventilasjon som kunne gi et inneklima som oppfylte dagens forskrifter.
Det ble også opplagt nytt el-nett, og tele- og datakabler ble lagt til
de fleste rom, slik at skolen kunne møte framtidas krav på IKT-sida.
Uteområdet
Kravet til skolens uteområder har økt betydelig de
siste 10-årene. Mange barns fritidsaktiviteter er blitt mer og mer
stillesittende, og en stor del av forflytning foregår i foreldrenes
biler. Dermed må det legges godt til rette for at barna får utfolde seg
fysisk i friminuttene på skolen, enten med forskjellige former for
ball-leik eller aktivitet i et eller annet klatrestativet.
Etter hvert som gamle gårder i Orkedalsveien er
forsvunnet, har skolen stadig fått mer utearealer. Både Årvikgården,
Aldéngården og Sivertsengården er nå innlemmet i skolens utearealer, så
selv om vi har færre elever enn tidligere, er det heldigvis mye større
flater å utfolde seg på for elevene.
Lærergjerningen/Reform -97
Lærergjerningen har som andre yrker endret innhold
oppgjennom tida, men den største forandringen kom med Reform -97. Fra å
være ”eneherskere” i klasserommet, skulle lærerne nå bli lagarbeidere.
Klassetrinnets lærere begynte å legge års- og periodeplaner sammen, og
også mye av den daglige undervisningsplanlegginga ble gjort i team.
Arbeidstida ble omorganisert slik at lærerne en del
av tida fikk ”kontortid” på skolen. Det førte til at behovet for
kontorarbeidsplasser økte, og på Orkanger ble hele 3. etasje i den
eldste bygningsdelen omgjort til dette samtidig med at småskolen fikk
sitt nybygg. Nå deler 3-4 lærere kontor og er tilgjengelige både for
hverandre og for foreldre. Hvert kontor og hvert klasseromsareal har
egen telefon, noe som gjør at alle lettere kan få kontakt med både
elever og personale.
På hvert teamkontor ble det også plassert ei gammel
datamaskin. Denne fikk stå nokså ubrukt den første tida, men de seinere
åra har det vært kamp om bruken, og i år har alle skolens lærere fått
sin egen bærbare PC, som er flittig i bruk.
Også innenfor klasserommet har Reform 97 endret
lærerrollen. Elevene skal være mer aktive i læringsprosessen, de har sin
egen arbeidsplan, jobber oftere med prosjekt og styrer mer av arbeidet
sitt sjøl. Dette fører til mindre ”kateterundervisning”, og læreren
foretar mer av rettledninga og undervisninga ved den enkelte elevs
arbeidsplass.
Klassebegrepet
Fra skoleåret 2004 / 2005 er klassebegrepet borte
fra skolen vår. Nå er elevene inndelt i ulike grupper, og 3 basislærere
har tatt over jobben som de 2 ”gamle” klassestyrerne hadde. Denne
organiseringa er så ny at det er vanskelig å evaluere den, men vi ser at
nye undervisningsformer og ny organisering krever større og annerledes
arealer enn det Orkanger Barneskole har. Så sjøl om elevtallet er ganske
stabilt, 275 – 300 elever, trenger skolen en utvidelse dersom en ønsker
å få gode resultater av disse endringene.
|
