|
Orkanger barneskole gjennom tidene
Allerede i 1828 ble det opprettet fast
skole på Orkanger, men den ble av kort varighet før
omgangsskolen igjen var et faktum.
Den første lærer med lærerutdanning kom
til Orkanger i 1846 og ble ansatt ved det som er registrert
som Orkangers første faste skole selv om det også en periode etter dette var omgangsskole her.
I 1856 flytta den faste skolen inn i Riangården (Kaffistova).
Her bodde lærer Rian og her ble det holdt skole til
1877.
Etter hvert ble kullene større og elevmassen krevde
at skolekretsen ble delt. En del unger fikk skolegang på Evjen.
I 1877 sto ny skole ferdig og i 1891 måtte den bygges
ut. I 1890 –årene var elevtallet 250 og det ble
behov for enda større skole. I 1901 ble nok en ny skole
tatt i bruk. Det var en periode med industrireising og vekst
på Orkanger og i
1919 hadde elevtallet økt til 350.
Behovet for nytt skolebygg var reelt, men det ble ikke realisert
før i 1939. Det er den skolen vi kjenner igjen i dag
i Orkedalsveien. Riktignok måtte også denne bygges
i flere byggetrinn – 1986 og 1996.
I 1968/69 fikk skolen egen svømmehall. Skoletilbudet
økte allerede før 2. verdenskrig da framhaldsskolen
ble opprettet og i 1944 fikk vi tilbud om realskole.
Videreføring og nybygging
av Orkanger barne-/framhaldskole
Framhaldsskolen og realskolen holdt først til i egne
lokaler på Nerøra, men flytta senere til skoleanlegget
i Orkedalsveien i skolebygget fra 1901. Her holdt skolen til
inntil 1960 da undervisninga ble flytta inn i nytt bygg vis-a-vis
barneskolen der de tre høyeste skoletrinn i vår
10-årige grunnskole holder til i dag ( Ungdomsskolens
nybygg).
Likevel gikk
det ikke mange år før spørsmålet
om utvidelse av skolen igjen ble aktuelt. Først
på 90-tallet ble det vedtatt å innføre
skole-fritidsordning (SFO) i norske skoler. Det innebar
at elever fra 6 til 10 år skulle få mulighet
til et tilbud også før og etter ordinær
skoletid, og dermed ble det behov for rom til denne
aktiviteten.
Omtrent samtidig ble det skolestart for barna når
de fylte 6 år, og et nytt årskull gjorde
sitt inntog i barneskolen.
Nybygging ved barneskolen
Dermed var det ingen vei utenom, det måtte igjen
bygges. Naturlig nok startet da debatten om Orkanger
skulle få en helt ny skole lokalisert til et annet
sted, eller om det skulle satses på et tilbygg
og delvis renovering av bygningen fra 1938/39.
Av mulige nye lokaliseringer, var deler av Idrettsparken
med tilknytning til Orklahallen og Sæther/ Rømme-eiendommen
de mest aktuelle. Argumentne for og imot var nesten
like mange som det var debattanter, men resultatet ble
at det ble reist et tilbygg østover langs Erik
Aarviks gate. Dette førte til at en del friområder
måtte ofres, men ny, fin skolegård ble bygd
mellom barneskolen og ungdomsskolen. Samtidig som tilbygget
ble reist, ble også store deler av ”gammelskolen”
oppgradert, spesielt med tanke på å få
til god ventilasjon som kunne gi et inneklima som oppfylte
dagens forskrifter. Det ble også opplagt nytt
el-nett, og tele-og datakabler ble lagt til de fleste
rom, slik at skolen kunne møte framtidas krav
på IKT-sida.
Kravet til skolens uteområder har økt betydelig
de siste 10-årene. Mange barns fritidsaktiviteter
er blitt mer og mer stillesittende, og en stor del av
forflytning foregår i foreldrenes biler. Dermed
må det legges godt til rette for at barna får
utfolde seg fysisk i friminuttene på skolen, enten
med forskjellige former for ball-leik eller aktivitet
i et eller annet klatrestativet. Etter hvert som gamle
gårder i Orkedalsveien er fosvunnet, har skolen
stadig fått mer utearealer. Både Årvikgården,
Aldéngården og Sivertsengården er
nå innlemmet i skolens utearealer, så selv
om vi har færre elever enn tidligere, er det heldigvis
mye større flater å utfolde seg på for elevene.
Organiseringen av lærerne ved skolen
Lærergjerningen har som andre yrker endret innhold
oppgjennom tida, men den største forandringen
kom med Reform -97. Fra å være ”eneherskere”
i klasserommet, skulle lærerne nå bli lagarbeidere.
Klassetrinnets lærere begynte å legge års-
og periodeplaner sammen, og også mye av den daglige
undervisningsplanlegginga ble gjort i team.
Arbeidstida ble omorganisert slik at lærerne en
del av tida fikk ”kontortid” på skolen.
Det førte til at behovet for kontorarbeidsplasser
økte, og på Orkanger ble hele 3. etasje
i den eldste bygningsdelen omgjort til dette samtidig
med at småskolen fikk sitt nybygg. Nå deler
3-4 lærere kontor og er tilgjengelige både
for hverandre og for foreldre. Hvert kontor og hvert
klasseromsareal har egen telefon, noe som gjør
at alle lettere kan få kontakt med både
elever og personale.
På hvert temkontor ble det også plassert
ei gammel datamaskin. Denne fikk stå nokså
ubrukt den første tida, men de seinere åra
har det vært kamp om bruken, og i år har
alle skolens lærere fått sin egen bærbare
PC, som er flittig i bruk.
Også innenfor klasserommet har Reform 97 endret
lærerrollen. Elevene skal være mer aktive
i læringsprosessen, de har sin egen arbeidsplan,
jobber oftere med prosjekt og styrer mer av arbeidet
sitt sjøl. Dette fører til mindre ”kateterundervisning”,
og læreren foretar mer av rettledninga og undervisninga
ved den enkelte elevs arbeidsplass.
Fra skoleåret 2004 / 2005 er klassebegrepet borte
fra skolen vår. Nå er elevene inndelt i
ulike grupper, og 3 basislærere har tatt over
jobben som de 2 ”gamle” klassestyrerne hadde.
Denne organiseringa er så ny at det er vanskelig
å evaluere den, men vi ser at nye undervisningsformer
og ny organisering krever større og annerledes
arealer enn det Orkanger Barneskole har. Så sjøl
om elevtallet er ganske stabilt, 275 – 300 elever,
trenger skolen en utvidelse dersom en ønsker
å få gode resultater av disse endringene.
|
