Foreninger og lag

Frelsesarmeen

| Leder | Beretning |

Intervju: | Elseba Haukvik | Mary Nærvik |

Beretning utarbeidet av Aslaug Ofstad.

I boka ”50 års korstog” utgitt til Frelsesarmeens 50-årsjubileum i Norge i 1938 står det slik om Orkanger korps:

”21. mai 1891 ble det åpnet korps på Orkdalsøra. Dette korpset ble nedlagt i 1893, men gjenåpnet den 5. desember i 1922 ved kapt. S Kronstad og løytnant Margit Hansen. Brigader og fru Utgård ledet åpningsmøtene . Blant de eldste soldatene er Gjertrud og Sigurd Madsen, Agnes Kristiansen og Olav Strømsvåg. Korpset har en bra soldatflokk og et godt barnearbeid”

I tida mellom 1893 og 1922 var det nok en del møtevirksomhet her fra Trondheim og Løkken korps som gjorde det mulig å prøve på nytt.

Gjenåpning i 1922

Først på desember i 1922 stod det en stor annonse i lokalavisa:

Frelsesarmeen, Orkanger. Avholdslagets lokale.
Tirsdag den 5.desember kl. 8 aften åpnes fast virksomhet i Orkanger ved Brigader G.Utgård assistert av adjutant og fru Skjærstad fra Trondheim og kaptein A. Eriksen fra Løkken verk. Korpsets første offiserer installeres. Entre 50 øre. Onsdag aften kl.8 åpningsfest. God bevertning. Meget sang og musikk. Alle velkommen

I dag er det 80 år siden. I 1930 kjøpte Frelsesarmeen avholdslokalet hvor Armeens virksomhet startet på nytt etter nedleggelsen i 1893.

Under krigen var huset ei tid delvis okkupert av tyske soldater, men det meste av virksomheten kunne holdes i gang. Etter som åra gikk, vart huset temmelig nedslitt. Det var ikke helt lett på denne tida å få innvilga de nødvendige penger til vedlikehold og reparasjoner. Men etter at divisjonssjef Dorthea Skogsrud måtte ha oljehyre på senga ved et besøk i regnvær, vart det fortgang i saken.I 1954 var en omfattende restaurering ferdig.: offisersleilighet, møtesal og festkjøkken var pussa opp og forbedra. På taket vart det stein i stedet for spon.

Seinere er det foretatt flere oppussinger og forbedringer, så huset er i dag i 2002 i bra stand, og festkjøkkenet fyller nåtidas krav.

Barnearbeid

I følge jubileumsboka hadde korpset en bra soldatflokk, og et meget godt barnearbeid i mange år. Mange kan fortelle om den fine tida de hadde i søndagsskolen og i annet barnearbeid. En ungdomsliga er det også mange som minnes med glede.

I 1981 vart det slutt med fast ansatte offiserer i korpset. Det førte til at virksomheten for barn og ungdom falt bort. Men med god hjelp fra divisjonskontoret i Trondheim og spreke pensjonerte offiserer har det ellers vært fast virksomhet hittil. Stort sett er det festsamvær hver torsdag og ei kvinne-forening annenhver onsdag.

For noe år siden hadde lokalavisa Sør-Trøndelag en serie om de forskjellige menigheter og organisasjoner i dalføret. Journalisten som var til stede på en torsdagsfest syntes ”det var mye grått hår på Frelsesarmeen.”

Situasjonen i 2002

Situasjonen nå er den at det er vanskelig å få yngre folk inn og med i arbeidet i korpset. For tida er de aktive i korpset mer enn fornøyd med å ha to tilhørige som tenker å bli soldater.

Ellers er Frelsesarmeen respektert og anerkjent på stedet. Og folk støtter gjerne med penger og gode ord når det høver slik. Uten tvil ville Orkanger bli fattigere uten Frelsesarmeen og det den står for. Det bør være i alles ønskers og bønn at korpset må ha vekst og framgang, så det kan feire både 90 og 100 års-jubileum når den tid kommer.