|
Intervju
med Elseba Haukvik
Elseba og Frelsesarmeen
Elseba Haukvik, født og vokst opp på Færøyene, kom
til Orkanger som frelsesoffiser 29 år gammel 23. juli 1975, gjorde
tjeneste her til 23. juli 1977, kom tilbake i 1984, fra 1985 oppga hun
sin rang som offiser på grunn av sykdom, og har seinere som soldat
sammen med soldat Mary Nærvik vært sentral i armeen på Orkanger. Elseba
med etternavnet Thomsen giftet seg i 1989 med Inge Haukvik.
Korpset har siden 1981 vært uten offiserer, og har
vært ledet av Aslaug og Edvard Ofstad.
Elseba begynte på søndagsskolen på Færøyene da hun
var fire år gammel. Frelsesarmeen var norsk og offiserene var norske.
For Elseba ble det tidlig i ungdommen et kall å vie sitt liv til arbeid
for Frelsesarmeen, og hun hadde bestemt seg for å dra til Norge når hun
ble 18 år.
Moren, som selv gikk i Frelsesarmeen, var ikke
stemt for at hun skulle reise i så tidlig alder, men med god hjelp av
den norske frelseskapteinen på heimstedet Våg fikk hun foreldrenes
samtykke, og hennes første oppgave for Frelsesarmeen i Norge ble på
barnehjemmet ”Lillebo” i Skedsmo utenfor Oslo i 1964.
Der levde hun svært beskyttet, overgangen til norsk
var heller ikke noe stort problem etter den innføringen hun hadde fått i
norsk blant de norske offiserene på Færøyene. Det førte til at Elseba på
skolen på Våg blandet sammen norsk med det danske undervisningsspråket,
til den største ergrelse for de dansktalende lærerne. Det bør tilføyes
her at den danske språkpolitikken har blitt atskillig mer lempelig etter
Elseba si skoletid, færøyisk er det eneste undervisningsspråket de
første skoleåra.
På Armeens krigsskole
Fra Frelsesarmeens barnehjem i Skedsmo gikk veien
for Elseba til Armeens krigsskole i Enebakkveien i Oslo i 1966. I dag er
navnet offiserskolen, og den ligger i Asker.
På krigsskolen lærte kadettene for å sitere Elseba
ordrett ” fra å vaske golv til å stå på preikstolen”. Tre ukers
kjøkkentjeneste gikk på omgang. Dagen begynte med bønn på korridoren, så
frokost, deretter en halv times stillhet, hver på sitt rom, undervisning
fra 09.30 til 15.30 med bl.a. Frelsesarmeens historie, bibellesning,
regning, regnskap, sang, engelsk, musikk, taleøvelser knyttet til
Armeens religiøse budskap Middag med etterfølgende pause midt i
skoledagen. Kvinnelige og mannlige kadetter hadde undervisning og spiste
sammen, men bodde i atskilte avdelinger. Søt musikk kunne uansett oppstå
ifølge Elseba Kveldene var oftest avsatt til møter i Templet i
Pilestredet Kadettene marsjerte med vakthavende offiserer, musikk og
flaggborg i spissen hele veien fra krigsskolen i Enebakkveien.
Skolegangen var den gang 2 år, nå er den tre år.
Med hensyn til likestilling mellom kjønnene i Armeen forklarte Elseba at
tidligere kunne ekteskap bare inngåes mellom medlemmer av Frelsesarmeen,
kvinnene fikk samme rang som mannlig offiser ved ekteskap, giftet
kvinnelig offiser seg med soldat mistet hun derimot sin offisersrang.
Dette er ikke lenger tilfelle. At likestilling mellom kjønnene i å
preike Guds ord var gjennomført fra første dag i Frelsesarmeens historie
var ikke noe overvettes poeng for Elseba å slå i bordet med.
Som offiser i nord og syd og på Orkanger
Første beordring for Elseba etter endt skolegang
med grad som løytnant gikk til Hammerfast. Hun syntes det var spennende
å komme land og strand rundt, og tenkte ikke på muligheten av å be om et
annet sted, selv om det i enkelte tilfeller kunne være mulig.
I Hammerfest hadde hun en kjenning fra Færøyene.
Sammen for hun og kapteinen for korpset til utvær og tettsteder i Vest
Finnmark, på samlinger og juletrefester, en gang kom en virvelvind så de
måtte springe etter juletreet før de fikk det inn i skolestua. I
befolkningen i Vest-Finnmark var det en positiv holdning til
Frelsesarmeen.
På et sted med læstadianere var det greitt med
tillyste møte, også med musikk, de godtok gitarspill, men ikke
trekkspill, det var djevelens instrument. Offiserene hadde fast lønn,
men i motsetning til tidligere ble den dekket fra hovedkvarteret når de
ikke klarte å skaffe nok penger til egen lønn etter at korpsets øvrige
utgifter var dekket Den
faste lønna har etter hvert blitt bedre forteller forteller Elseba, og
offiserene kan nå fremme ønske om forflytting til nytt sted.
Elseba var i Hammerfest i 1 år, så Berlevåg 1 år,
deretter beordring til Isafjord på Island, derfra til Akkerøyri. derfra
til Færøyene til heimplassen Våg hvor hun var i 2 år. Så kom beordringen
til Orkanger i -75. Fra 1977 hadde Elseba pemisjon til 81, deretter
sosialtjeneste i Oslo inntil tilbakekomst til Orkanger høsten -84.
Intervjuere:
Willy Sæther, Olav Gravråk, Helge Muhle.
|
