Intervju
med Mary Nærvik.
Oppvekst på Orkanger
Mary er født og vokste opp på gården Nærvik (Nervik)
på Orkanger, et historisk sted, for ikke å si forhistorisk, da
gårdsanlegget er av de eldste i Orkdalen fra hedensk tid med navnet
Njardarvik, viet til frukbarhetsguden Njord.
Gården lå bare et drøyt steinkast fra
Frelsesarmeens hus, og en stor del av Marys liv har vært knyttet til
Frelsesarmeen på Orkanger. I søndagsskolen kom hun med ikke lang tid
etter at hun hadde begynt å stabbe og gå, som fire-femåring. Etter
søndagsskoletida fortsatte hun å delta i tilstelninger på Frelsesarmeen.
Som tolvåring lærte hun å spille gitar, og etter innvielsen som
frelsessoldat i 1962 ble hun leder for juniorstrengmusikken.
Armeens arbeid med de unge
Det var en fin tropp i egne uniformer som
representerte korpset med musikk og sang ved ungdomshøytider utenfor
Orkanger. Etter at det ble slutt med faste offiserer på Orkanger i 1981
har Aslaug Ofstad og sersjantmajor Edvard Ofstad stått for ledelsen av
korpset hvor Mary sammen med Elseba Haukvik har vært gode
støttespillere.
Korpset er for tida underlagt divisjonskontoret i
Trondheim med Elseba Haukvik som kontaktperson og med regelmessige besøk
av offiserer fra divisjonskontoret.
I det følgende forteller Mary i intervjus form om
søndagsskolen i Frelsesarmeen på Orkanger etter gjenåpningen i 1922 som
på det meste omfattet en ungeflokk på mellom tretti og førti.
Søndagsskolen var oppdelt i klasser, småklassen
holdt til i lillesalen. Her i en sandkasse ble det satt opp svære
tegninger til hver time som skulle gjøre det lettere å følge med og
forstå de bibelske historiene som ble fortalt Unger i skolealderen holdt
til i storsalen.
Her var de inndelt i klasser med navn, Borkas og
Mirjam var klassene for jentene, Daniel var klassen for guttene. Hver
klasse hadde sin egen leder fra Frelsesarmeen. For de største ungene var
det en egen bibelklasse. Unger i søndagsskolen under skolealder hadde ei
rød oppmøtebok, mens boka for elever i skolealderen var blå.
Bøkene hadde ruter med dato for hver søndag,
oppmøte fire søndager på rad ble markert med stor stjerne, og det vanket
premier for oppmøte om våren, bøker og tegnesaker var populære saker.
Mary fikk en gang boka ”Da Kari ble speider.”
Utenom søndagsskolen med vekt på innhold fra bibel
og bibelhistorie var det en klubb åpen for både gutter og jenter hvor
virksomheten var av praktisk art, simpelt hen en fritidsklubb. Bakom
huset til Frelsesarmeen var det ei lita balløkke. Helge minnes godt en
løytnant Kvernberg, Kristiansunder, dreven fotballspiller, som ledet an
her.
Minner fra Orkanger og ute
Willy minnes Jenny Rolfsen, ei lita kvikk dame,
soldat, som en av lederne for junioravdelingen. Hun utmerket seg i ung
alder som skihopper, hoppa parhopp i Ulvåsen med skihoppere fra
Idrettslaget Av offiserer husker ellers Mary og Helge spesielt Ingrid
Hiorth fra søndagsskolen i 1944.
Da var hun løytnant, hun kom tilbake som kaptein i
1959. Da var hun meget utlending, minnes Mary. Hun var datter av et
misjonærpar, og reiste etter krigen i -45 selv ut som misjonær til
Indonesia. Som sjømann i 1953 ble Helge innlagt på sykehus i Djakarta.
Hvem andre enn Ingrid Hiorth får han en dag et meget uventet og hyggelig
besøk av på sykehuset.
Hva de utvekslet av minner fra søndagsskolen i
43/44 kan vi bare tenke oss. Men både Mary og Helge dveler lenge med de
fine turene som avslutning på søndagsskolen om våren, spesielt en tur
til Øyum med toget, gratis, og hvor det vanket god bevertning. -
Fra denne turen, som fra andre turer og
aktiviteter, og av medlemmer av Frelsesarmeeen, fins det bilder som Per
Johan Solheim i historielaget nå kopierer som vedlegg til artiklene om
Frelsesarmeen på Orkanger og intervjuene med Elseba Haukvik og Mary
Nærvik.
Intervjuere:
Olav Gravråk, Helge Muhle og Willy
Sæther.
|
