|
 Hans
Karl Monsen ble født 21. januar 1920 i Trøgstad.
I 1927 ble hans far disponent i Halden meieribolag,
og familien flyttet da til Halden. Hans Karl tok artium i Halden i 1940,
videre tok han handelsfag ved Fredrikstad handelsgymnasium. Etter
skolegangen prøvde han seg med arbeid på kontor. Det passet ikke for
han.
Selv om han hele tiden var lærer i matematikk for
voksne på aftenskolen, var det yrker som utfordret skapertrangen og
muskler som tiltrakk han. Han ble snekker, svennebrevet tok han i 1947.
Umiddelbart etter ble han sjef på en fabrikk eid av
Per Tannum, hvor de laget stoppede møbler. Denne fabrikken brant ned.
Hans Karl ble så med og bygde opp en ny fabrikk som produserte
kontormøbler. Harald Haraldssøn sto for finansieringen. Mens Hans Karl
drev denne fabrikken, tok de etter hvert i bruk sponplater. Han dro ofte
til Tyskland for å lære om dette nye, om hva sponplater tilvirkes av, og
hva og hvor de kunne brukes. Derfor var det ikke helt uten erfaring Hans
Karl kunne dra til Orkanger da han ble tilbudt jobben som disponent ved
Orkla Skogindustri høsten 1960.
Mitt første møte med Hans Karl var på fotballbanen.
Det var ikke mulig å unngå å legge merke til den lyse gutten som ”fløy”
frem og tilbake, viftet med armene og skrek ”Hit me’n”. Noen mål ble
det, andre ganger bommet han, men på’n igjen.
Under gymnasietiden var han teatersjef og satte opp
de årlige juleforestillingene. Da var han i sitt ess – ordnet med
instruktør, spikret kulisser, gjorde innkjøp, hadde pressekonferanser,
for til slutt å sette opp stykket i gamle ærværdige Fredrikshald Teater.
Også de første årene etter 1940 satte han opp noen stykker, men så satte
tyskerne en stopper for ”teatersjefen”.
En annen side av virksomheten han i denne tiden
greide de ikke å stoppe, heldigvis. Han var grenselos. Sammen med noen
gamle skolekammerater dro han hver uke over Iddefjorden til Sverige. Det
ble noen dramatiske og farlige turer.
Han var med i Halden roklubb og ble Østfold-
mester.
Men det ble orientering som var hans store
lidenskap. Hver søndag – ut i marka. Tegnet nye kart og organiserte
mesterskap. Han var formann i kretsen og ble Østfoldmester i
orientering. Denne interessen og gleden hadde han også etter at han ble
pensjonist. Da var det barn i grunnskolen han ville lære om de goder
livet i skog og mark gir.
Selv etter at han fikk slag, ble lam i høyre arm og
fikk store vanskeligheter med å snakke, beholdt han sitt gode humør. Vi
andre kunne nok synes at livet noen ganger butta imot. Da kunne Hans
Karl si på sitt østfoldske vis: ”De ’ or’nær sæ nok”.
Skrevet av ektefelle Ingeborg Ruge Monsen. 8
juni 2006.
|
