Åpningen
10. juli 1908 var en merkedag for folk i Orkladalføret.
Ved åpningen av Thamshavnbanen ble samferdselen
revolusjonert. Ikke rart at det var selveste H.M.
Kong Haakon som var invitert til å åpne denne banen
som var den første jernbanen i landet med elektrisk
drift. For det distriktet banen skulle tjene var
dette et stort kommunikasjonsmessig framskritt, men
også nasjonalt sett var Thamshavnbanen en stor
landevinning. En milepæl var passert når det gjaldt
elektrifiseringen og industrialiseringen av landet.
For første gang ble et elektrisk lokomotiv satt i
drift her i landet, og de første lokomotivene som
kom til Thamshavnbanen, var de første brukbare
vekselstrømslokomotivene i verden.
Ikke noe rart at avisene over hele landet, og tekniske
tidsskrift langt utenfor Norges grenser, skrev om
denne nyskapningen.
At det ble jernbane mellom Løkken Verk og Thamshavn
har selvsagt sammenheng med de store mengdene med
kobberholdig svovelkis på Løkken Verk. Fra driften
tok til i 1654 og fram til slutten av 1800-tallet,
var det bare kobberet som ble utnyttet. Svovelet
forsvant opp i røyk ved smeltehyttene, som det var
flere av rundt Løkken Verk og de andre gruvene. Men
så mot slutten av 1800-talet ble det bruk også for
svovelet til produksjon av svovelsyre. Men Løkken
Verk lå langt fra sjøen, og det ville være for dyrt
å frakte store mengder malm med hest helt ned til
Örkedalsøren for skiping derifra. Skulle
gruvedriften bli lønnsom, måtte det drives stort, og
da måtte det også en jernbane til.
Det var disse betraktningene som fikk konsul Christian
Thams og den daværende eieren av gruvene på Løkken
Verk, skipsreder Christian Salvesen i Leith i
Skottland, til å etablere Chr. Salvesen & Chr. Thams
Communications Aktieselskab (Salvesen & Thams) i
1898. Allerede i 1897 søkte de to om konsesjon for
bygging og drift av en jernbane fra Svorkmo til
Örkedalsøren. Fra de forskjellige gruvene, Løkken,
Dragset og Høydal, skulle malmen fraktes med
taubaner. Senere ble konsesjonssøknaden overtatt av
selskapet.
Elektrisk drift
Det ble tidlig vedtatt at banen skulle ha elektrisk
drift og at sporvidden skulle være 1000 mm, m.a.o. banen skulle ha
meterspor. Kraft til banen ble levert fra Skjenaldfossen kraftstasjon
som også ble bygd av Salvesen & Thams. Strømmen ble ført til
omformerstasjonen, først på Thamshavn, senere på Bårdshaug, for å bli
transformert ned til 6600 volt og omformet til 25 perioder, mot vanlig
50 på lysnettet. Behandlingen av konsesjonssøknaden i departementet tok
lang tid, og først i 1904 ble konsesjonen gitt. Arbeidet med å stikke ut
traseen tok til i 1905, og året etter tok selve arbeidet til. Og bare to
år etter kunne banen åpnes. 10. juli kom altså Kongen, og fem dager
senere kunne hvem som helst få kjøre tog. Da tok den offentlige
trafikken til med moderne passasjervogner med store vindu, og elektrisk
lys i kupeene. Banen fikk tredje og første klasse, og i
førsteklassekupeene var det plysjseter og bord, mens harde trebenker ble
tilbydd de som bare hadde råd til å reise på tredje klasse.
Banen fikk også en salongvogn til åpningen, og
etter som Kong Haakon reiste med denne vognen, fikk den snart tilnavnet
Kongevognen. Det er et eksklusivt kjøretøy med skinn og edeltre. Men
vognen ble brukt bare ved få og spesielle anledninger - noen
hvermannsfarkost ble den ikke. Kongevognen var ellers landets første
elektrisk drevne motorvogn, NSB fikk sin første i 1932.
|1|2|3|
|
