Tog og dampskip
Samtidig med at trafikken på jernbanen mellom
Svorkmo og Thamshavn tok til, ble det også åpnet en dampskipsrute mellom
Thamshavn og Trondheim. Dampskipet «Orkla» som også ble drevet av
Salvesen & Thams, var på samme måte som jernbanen et stort
kommunikasjonsmessig framskritt. «Orkla» hadde to turer til byen hver
dag, og dermed ble det mulig for folk i dalen å reise fram og tilbake
til byen på dagen. Toget som gikk fra Svorkmo klokka seks om morgenen,
var på Thamshavn en time senere. «Orkla» gikk 07.15 og var i byen klokka
9. Da kunne man være i byen til klokka seks om ettermiddagen. «Orkla»
klappet til kai to timer senere, og kvart over åtte om kvelden gikk
siste toget fra Thamshavn. En time senere var det så på Svorkmo.
Og billettprisen? Ja, den er mest til å le av i
dag, men det var nok slett ikke billig å reise fra Svorkmo til
Trondheim. På første klasse kostet det kr. 3,65, mens 2. klasse båt og
tredje klasse tog kostet kr. 1,70 en veg.
For folk i Meldal som var avhengig av hest og vogn,
eller som måtte gå til og fra toget, ble det en langvarig bytur, men et
framskritt var det likevel.
Sidesporet Svorkmo - Løkken
Som nevnt var det meningen at banen skulle ha
endestasjon på Svorkmo. Men alt i 1905 vedtok styret at den skulle
forlenges helt fram til gruveanlegget på Løkken Verk, og i 1910 kunne
statsminister Wollert Konow åpne denne banen, som i
stortingsproposisjonen om saken ble kalt «Sidesporet Svorkmo/Løkken på
den private Svorkmo-Thamshavnbanen». Åpningen på denne strekningen
skjedde 15. august 1910.
Dermed var enda flere bygder knyttet til jernbanen,
og folk helt fra Oppdal og Rennebu tok vegen ned Orkladalen for å ta tog
og båt til byen. Trafikken økte jevnt og trutt både når det gjaldt
persontransport, gods, og ikke minst kistransport.
Orkla grube-aktiebolag
Allerede i 1904, faktisk før det ble gitt konsesjon
for banen, startet Chr. Thams og Chr. Salvesen å planlegge gruvedrift i
industriell målestokk. Orkla Grube-Aktiebolag ble stiftet 7. desember
1904. Jernbaneselskapet ble etter hvert overtatt av Orkla, og er
fremdeles et heleid datterselskap av Orklakonsernet.
Utbyggingen av gruvene på Løkken Verk kom raskt i
gang, og det første kistoget kjørte fra Svorkmo 17.
november 1907. Etter bare få års drift ble det klart
at malmreservene på Løkken Verk var langt større enn
det Orkla regnet med fra starten av. Det ble vedtatt
utbygging til stordrift, og da måtte også banen
bygges om. Skinnene ble utskiftet, og banelegemet
ble forsterket. På enkelte strekninger ble banen
også en del ombygd. Nytt materiell ble også bestilt.
De første lokomotivene som kom i 1908 var ikke
sterke nok til å trekke store nok kistog, og i 1918
fikk banen to lokomotiver fra ASEA, og de var
faktisk i bruk helt til kistransporten ble innstilt.
Nye kisvogner ble også bestilt, og når vi først
snakker om materiell, kan vi nevne nyinvesteringene
som kom alt i 1910 - to kraftige motorvogner som
snart kom til å overta all persontrafikk samen med
de passasjervognene som ble levert i 1908.
Ikke lenge etter at banen ble åpnet, ble også det
første lokomotivet på Thamshavnbanen skiftet ut. Det
var et lite damplokomotiv som gikk under navnet «Kaffekvenna».
Det ble kjøpt brukt til banen fra den private banen
mellom Nesttun og Os ved Bergen. Det var forresten
dette lokomotivet som fikk æren av å dra det første
kistoget også.
Opp gjennom årene ble det også kjøpt en del andre
damplokomotiv. For selv om banen var elektrisk, var
det ikke praktisk mulig å bruke elektriske
lokomotiver over alt på Thamshavn. Derfor var banen
avhengig av damplokomotiv helt fram til 1953 da det
ble kjøpt inn to diesellokomotiver.
|1|2|3|
|
