|
Tilholdssted for skolen
Etter å ha flytta hit og dit fikk skolen fast
lokale hos lærer Rian i 1856. Han fikk et kommunalt lån på 100 daler for
å bygge på huset sitt et klasserom.
Fram til 1861 var alle elever , store og små i
samme klasse. Fra det året ble skolen todelt.
I 1869 var planene klare for bygging av skolehus,
men etter en hestehandel mellom ordføreren og Rian ble det til at han
bygde på enda et klasserom med kommunalt lån.
Alt tyder på at Rian var en dyktig og ansett lærer.
Men i 1872 sprang en liten bombe: Læreren ble anmeldt for ulovlig
brennevinshandel og måtte betale en bot på 10 daler. Etter denne
blamasjen sa han selv opp stillingen sin i 1873, men ble merkelig nok
innvilget en pensjon på 25 daler. Jomfru Løkke som var ansatt fra 1870
for å hjelpe til med undervisningen av de minste, var plutselig alene om
ansvaret.
Strandheim Brug utvidet stort i 1872, og
barnetallet økte så det ikke ble plass til alle i Riangården, Thams
måtte også gå med på å yte 30 daler årlig til skoletilskudd, og
sparebanken hadde gitt samme tilskutt helt fra 1868. Ellers måtte almuen
betale skoletoll, og pensjonisten Rian tok på seg den utakknemlige
jobben å være inkassator.
Inndeling av skolen i 6 opadstigende klasser
I 1874 ble Arnt Vormdal tilsatt som ny lærer, og
allerede i 1875 fikk han en ny kollega, Erik Sølvberg. Fra samme tid ble
det bestemt at skolen skulle ha 6 ”opadstigende klasser”, og nå ble det
for liten plass i Riangården. Sølvberg og hans disipler ble innlosjert
hos Paul J. Rømme. Men leieboertilværelsen skulle det snart bli slutt
på. 24. februar 1875 vedtar skolecommissionen og kommunalbestyrelsen at
”det bliver opført et skolehus beregnet på skolelocaler for 2 lærere
med overbeqvemmelighet”.
Ordfører Richter ga gratis tomt. Vedtaket var et
stort framskritt selv om bygget synes lite i forhold til elevtallet. I
1876 var det 146 elever, men så var skoletida bare 8 - 10 uker. Fraværet
var også stort. Det var samme år registrert ”1034 forsømte dage”.
Guttene begynte å arbeide i bruket i 10-årsalderen, og foreldrene hadde
i mange tilfelle ikke råd til å sende dem til skolen hvis de skulle
greie å skaffe mat og klær til ungeflokken. Da hjalp det verken med
bøtelegging eller å lese navnet på elever og foreldre som forsømte mest,
fra kordøra i kirka.
1|2|3|
|
